0 till 2 år

Barnet prøver stadig flere lyder, og pludringen blir stadig mer variert. Ofte dukker de første konsonantlydene opp i begynnelsen av dette tidsrommet, og på slutten pleier barnet å komme i gang med pludring av stavelser, som «»da-da-da»». Barnet pleier også å prøve forskjellige stemmeleier og lydstyrker.

Barnet lytter stadig mer oppmerksomt når du snakker, og etter hvert begynner det å forstå stadig flere vanlige ord. Barnet kan for eksempel begynne å reagere på navnet sitt eller ord som «»nei»». Men barnet hører også forskjell på tonen i stemmen din og om du for eksempel høres sint eller glad ut.

Barn i denne alderen begynner også ofte å oppfatte mer av hva andre ser på og gjør. Når du ser på noe, kan barnet for eksempel snu seg og se samme vei.

Tips!
Benytt anledningen til å sette ord på det du og barnet ser på. Lytt også til barnet, og svar når han eller hun pludrer eller prøver å kommunisere! Det er både spennende og utviklende for barnet, og når dere bytter på å lytte og snakke, trener barnet på det som er grunnlaget for en vanlig samtale – turtaking.

Barns egen kommunikasjon med kroppsspråk, mimikk og lyder blir gradvis tydeligere. De bruker stemmen mer variert og kan ofte fortelle på sin egen måte om de er glade, sultne eller trøtte. Men barnet er fremdeles avhengig av at vi tolker og prøver å forstå hva det det uttrykker, kan bety.

Tips!
Vær gjerne overtydelig når du snakker med barnet ditt. Bruk mimikk, gester eller tegn, og gjenta ord. Overtydeligheten gjør det lettere for barnet å forstå, og du viser også barnet hvordan det selv kan bruke kroppen for å gjøre seg forstått.

Nå begynner barnet ofte å bruke mer gester for å kommunisere, for eksempel ved å peke, vise og vinke. Men nøyaktig når det skjer, varierer. Noen barn peker ved åtte måneders alder, og andre ved 16 måneder. Etter hvert kombinerer mange barn gester og lyder for å gjøre seg forstått, slik at de kanskje både peker og lager lyder samtidig.

Barnet forstår mange ord før det begynner å si dem selv, og kan vise det ved for eksempel å snu seg mot kjente gjenstander når du benevner dem. Etter hvert kan barnet også begynne å følge enkle oppfordringer, for eksempel om å ta eller klappe på noe.

I slutten av denne perioden pleier de første ordentlige ordene å dukke opp, slik som for eksempel «»mamma»», «»pappa»» og «»se»».

Det er ikke alltid lett å høre forskjell på pludring og ordentlige ord. Selv om du ikke er sikker, kan du tolke det barnet sier, som ord, og når du bekrefter og gjentar det ordet, støtter du barnets utvikling. Når du svarer og viser interesse, oppmuntres barnet til å snakke mer og prøve igjen.

Tips!
Gjenta det barnet sier, og svar gjerne på barnets lyder, bevegelser og blikk som om de betyr mer enn det de gjør. Hvis barnet for eksempel er opptatt av en lampe og sier «»yss»», kan du si: «»Ja, se lyset! Lampen lyser.”

I denne alderen blir det også lettere å se på interessante ting sammen. Det er viktig for at barnet skal forstå hvordan alt fungerer, og kunne lære flere ord etter hvert. Når du snakker og bruker gester når dere ser på noe, får barnet også mulighet til å prøve å etterligne både bevegelser og lyder.

Det er fremdeles ikke alltid så lett å forstå hva barnet mener, men kommunikasjonen utvikler seg bare ved at du prøver å forstå. I mange situasjoner i løpet av en dag kan barnet også få øve seg på å kommunisere og vise hva han eller hun vil, for eksempel ved matbordet eller i leken.

Tips!
Les, pek og se i enkle bøker sammen. Sett ord på hva ting i boken heter, og kanskje hvordan de lyder. Lokk barnet til å være med og etterligne lyder eller gjøre bevegelser og gester og peke.

Når barn er omtrent ett år, pleier de å si sine første ord, men nøyaktig når det skjer, kan være veldig forskjellig. Noen barn sier sine første ord når de er rundt ti måneder, og noen kan være nærmere 18 måneder.

Av og til kan det også være vanskelig å avgjøre om noe er et ordentlig ord eller bare pludring, men selv om du er usikker, er det alltid bra å prøve å tolke og svare som om det var et ord. Det støtter barnets utvikling.

De første ordene benevner som regel slikt som betyr mye for barnet, for eksempel «»mamma»» og «»pappa»». I begynnelsen kan ordene bety både mer og mindre enn det de gjør for de voksne. «»Bil»» brukes kanskje om alle typer kjøretøy, samtidig som «»bamse»» bare brukes om en bestemt bamse. Mange barn har egne ord for enkelte ting, og uttalen kan være så forenklet at «»blomst»» for eksempel blir til ”ba”.

Ett enkelt ord kan også stå for en hel setning. «»Den»» kan for eksempel bety «»gi meg den»».

Tips!
Ha for vane å fange opp det barnet sier, og bygge det ut litt til. Hvis barnet sier «»mø»», kan du si: «»Ja, mø, der er kua. For en stor ku!»» Slik støtter du hele tiden barnet når det bygger opp språket sitt.

Også etter at de første ordene har dukket opp, kommuniserer barn fremdeles mye med gester og peking. Barnet kan bli frustrert og sint over ikke å kunne gjøre seg forstått, men når du lytter og viser at du prøver å forstå, og bruker alle ledetråder for å finne ut hva barnet vil, utvikler kommunikasjonen seg. Når du tror at du har forstått hva barnet mener, kan du gjerne sette ord på det, så viser du barnet hvordan det kan utvikle språket sitt.

Tips!
Gjør det til en vane å fortelle barnet om det dere gjør, og hva dere skal gjøre i løpet av dagen: «»Når du har badet, skal vi ha på bleie,»» og «»Vi tar de grønne buksene.»» La gjerne barnet hjelpe til i hverdagen også, for eksempel med å hente ting.

Etter cirka ett og et halvt års alder kommer ofte en periode da ordforrådet øker raskere – dette kalles av og til «»ordspurten»». Nøyaktig når denne perioden begynner, og hvor raskt ordforrådet øker, varierer fra barn til barn. Det betyr at i toårsalderen kan barnet si mellom femti og opptil flere hundre ord.

Ved to års alder begynner mange barn også å sette sammen ord i korte setninger, som regel med to ord, for eksempel «»se der»» eller «»voffen sove»». Det begynner ofte å bli litt lettere for barnet å uttrykke hva det vil, og hva det trenger. Ord som «»nei»», «»min»» og «»mitt»» kan bli ekstra interessante og viktige.

Barnet forstår stadig mer og følger snart med på det meste dere snakker om i hverdagen. Barnet kan begynne å hente ting du ber om, slik som en leke, eller peke ut kroppsdeler når du for eksempel spør: “Hvor er munnen?”

Tips!
Ved å lytte til og snakke mye med barnet stimulerer du ikke bare barnets språk, men barnets utvikling generelt. Du kan for eksempel fortelle om ting du ser at barnet er interessert i, og om alt som dere opplever sammen. Bruk gjerne barnebøker, sanger, rim og regler, og lokk barnet til å være med og fylle ut med ord, gester og lyder.