Språkutvikling 4–6 år
Språkutvikling4-5 år
I denne alderen pleier barnas språk å bli stadig mer voksenlikt, og også finessene begynner å falle på plass. Barnet kan fortelle mer kompliserte historier, bruker lengre setninger og bøyer ofte ordene riktig.
En del uregelmessige bøyningsformer kan fremdeles være vanskelige. Barnet sier for eksempel kanskje «blidde» i stedet for «ble». Det er også vanlig at barn har vanskelig for å uttale en del språklyder. R-lyden og sje-lyden er for eksempel ofte ikke på plass før barnet nærmer seg skolealder.
Tips!
Et tips når barnet sier noe som ikke er helt riktig – for eksempel «han blidde jedd» – er at vi sier det som er riktig, og gjerne bygger ut litt til. «Ja, han ble redd. Hva var det som skjedde?”
Barnets interesse for tall og bokstaver begynner å våkne, og hvis barnet er sen med uttalen av noen språklyder, kan vi ofte bruke det og leke med lydene. Det kan for eksempel hende at barnet ikke helt har oppfattet at det er forskjell på en k- og en t-lyd, og dette blir tydeligere når dere ser på bokstavene sammen og prøver å komme på ord som begynner med den ene eller den andre lyden.
Barnets forståelse og bruk av mer komplekse begreper pleier også å øke. Det kan handle om at vi kan begynne å sammenligne ting, se hvilke som er «størst» og «minst», «like» eller «forskjellige».
Tips!
Tenk på å fylle på med nye ord. Abstrakte begreper er ofte lettere for barnet å forstå hvis vi prøver å gjøre dem så konkrete som mulig. Dere kan vise, tegne eller gjøre små eksperimenter sammen, for eksempel der barnet får kjenne på noe «tungt» og noe «lett» mens dere snakker om ordene.
Barn i denne alderen begynner også å kunne sette seg inn i hva andre føler og tenker, og forstår at alle ikke alltid tenker akkurat som barnet selv. Det kan gjøre det lettere med samarbeid og kompromisser, selv om det naturligvis fremdeles kan være vanskelig for barnet at det ikke får det som det vil, og medfølelsen er noe som kan utvikle seg hele livet.
Tips!
Et tips er å ta seg tid til å sette ord på både barnas og andres følelser. Hvis det har oppstått en konflikt om noe, kan dere snakke om hva som skjedde, i en rolig stund, og kanskje sammen prøve å komme på hva dere kan gjøre annerledes hvis det skjer igjen.
Språkutvikling5-6 år
Nu börjar det bli dags för skolan! Barnens tänkande utvecklas och de blir bättre på att dra slutsatser och förstå sammanhang. Barnen lär sig fortfarande mycket genom lek, men brukar också kunna sitta still och koncentrera sig en stund på olika uppgifter.
Något som är bra för senare läs- och skrivutveckling är att vi leker med språket tillsammans. Vi kan rimma och ramsa, prata om hur ord låter och lyssna efter vad det är för ljud i ord. Det här bygger upp den språkliga medvetenheten, det vill säga förmågan att se på språket lite utifrån.
Tips!
Läs ABC-böcker och passa på att föra in även hur bokstavsljuden låter. Bokstäverna har nämligen både ljud och namn. M heter ”em” men låter ”mmm”, och det är ju faktiskt ljudet ”mmm” barnet behöver för att börja ljuda ihop ord.
Vissa enstaka språkljud kan fortfarande vara svåra för barnet att uttala, till exempel har ca 20% av femåringarna fortfarande svårt med r-ljudet. Barnet kan också göra fel på en del ovanliga ändelser men generellt brukar deras meningar vara grammatiskt korrekta.
Barn börjar också ofta lära sig mer saker utantill och kan vara intresserade av fakta om olika saker. Passa på att utgå från barnets funderingar och ta reda på mer information, förklara på barnets nivå och passa på att bygga på exempelvis ordförrådet.
I 6-årsåldern kan ett barns ordförråd innehålla mellan 10 000 och 15 000 ord, och ju mer vi läser och pratar med barnet desto fler ord kommer barnet lära sig.
Tips!
Fånga upp ovanliga och krångliga ord exempelvis när ni läser böcker och passa på att förklara och prata om vad de betyder.
Att själv förklara och berätta om mer komplexa saker kan fortfarande vara svårt för barnet, men vi kan underlätta genom att vi lyssnar uppmärksamt, ger barnet tid och hjälper till genom att ställa stödfrågor. ”Var hände det här?” till exempel, eller ”Vad hände efter det?”
Att tillsammans hitta på egna sagor kan också vara ett roligt sätt att stötta barnets utveckling av berättande.
I den här åldern är vänner ofta viktiga, och barn kan börja jämföra sig mer med andra. Det kan bli jobbigare att inte kunna saker och det kan vara bra att vi stöttar barnet i det. Vi kan prata om att alla har saker de tycker är svåra och uppmuntra barnen att pröva igen.
Tips!
Fortsätt prata om känslor med barnet, både barnets egna och andras. Att kunna sätta ord på känslor underlättar i samspelet med vänner och andra.
Språkutvikling 2-4 år
Språkutvikling2-3 år
I denne alderen skjer det ofte mye! Ordforrådet vokser, og det blir lettere å ha små samtaler med barna om ting de er interessert i. Barna begynner også å sette sammen ord til korte setninger. Først to ord, som kanskje «se der» eller «kjøre bil», og litt om litt blir setningene lengre. Ved nærmere tre års alder kan en del barn sette sammen setninger med kanskje seks – sju ord.
Barnet forstår også stadig mer av det vi sier. Når barn nærmer seg tre år, kan de ofte følge litt lengre instrukser, som for eksempel: «Hent ballen som ligger under bordet.»
Tips! I denne alderen varierer språkutviklingen mye fra barn til barn. Det er helt i orden. Det viktige er at vi som er rundt barna, gir dem den støtten nettopp de trenger for å utvikle seg i sitt tempo.
I denne alderen forenkler barnet vanligvis uttalen av ord, av og til så mye at det kan være vanskelig for utenforstående å høre hvilket ord det er. «Spise» kan for eksempel bli “iss”, og «åpne» kan bli «opa». Foreldrene forstår heller ikke alt barnet sier, men vi kommer ofte langt med å vise at vi virkelig lytter og vil forstå.
Tips! Hvis barnet blir frustrert når du ikke forstår hva det sier, prøv å få det til å kommunisere på andre måter, som å peke eller bruke kroppsspråket.
«Nei» og «min» er viktige ord når barnet vil uttrykke viljen sin. Etter hvert begynner barnet å si «jeg» om seg selv. Det er også vanlig å begynne å spørre stadig mer, for eksempel med hva- og hvem-spørsmål. Det er selvfølgelig kjempebra, for det er spørsmål vi lærer av!
Som voksen kan du tenke at du skal ha et lite forsprang på barnet og hele tiden bruke litt lengre setninger enn barnet selv gjør, for eksempel slik at du ikke bare sier spørreordet, men hele setningen: «Hva skal vi gjøre på lekeplassen?» eller «Hvem er det som ringer på døren?»
En god måte å støtte barnets språkutvikling på er å ha for vane å fange opp det barnet sier, og bygge litt videre på det. Hvis barnet for eksempel sier «ikke vasse» kan du si: «Nei, du vil ikke vaske bamsen.» Barnet får en bekreftelse på at du har forstått, og du blir en god modell for hvordan barnet kan bygge videre på språket sitt.
Tips! Det trenger ikke være vanskelig å bygge opp språket. Heng deg på det barnet liker å gjøre, og sett ord på det. Les, bruk rim og regler, og syng sammen!
Språkutvikling3-4 år
Språket fortsetter å utvikle seg mye i denne alderen. Ordforrådet vokser, og barnet både forstår og bruker mer komplekse setninger. Nå bruker barnet ofte språket stadig mer i leken. Barnet kan leke fantasi- og rollelek og snakke og fortelle om hva som skjer i leken.
Barnets uttale blir gradvis tydeligere, men er fremdeles en god del forenklet. To konsonanter på rad kan være vanskelig, så «vaske» kan for eksempel bli «vasse», og noen språklyder kan byttes ut med andre. Men nå er det betydelig lettere å forstå hva barnet sier, også for utenforstående.
Tips!
Hvis barnet uttaler ord feil, trenger du ikke rette på det. Derimot kan du konsekvent si ordene slik de skal uttales, så viser du hva barnet kan si neste gang, eller neste.
Barn i denne alderen kan ha så mye på hjertet at de snubler i ordene, og det kan høres ut som de stammer. Det går i de fleste tilfeller over av seg selv. Men det er viktig at vi gir barnet tid til å uttrykke seg, slik at vi ikke avbryter eller stresser barna når ordene stokker seg.
Mange barn i denne alderen liker å snakke og diskutere. De kan fortelle om ting de har sett eller gjort, og spør mye. Dette er naturligvis veldig bra for språkutviklingen. Når vi lytter til barna, svarer på spørsmålene deres, forteller og forklarer, så bygger barna opp både ordforrådet og språkforståelsen.
Tips!
Les barnebøker sammen, og snakk gjerne om det som skjer i bøkene. Det er en kjempegod måte å bygge opp blant annet ordforrådet på. Når barnet akkurat er i gang med å lære seg noe spesielt, for eksempel fargenes navn, er det ofte mulig å finne en bok med mye av nettopp det også.
I denne alderen pleier barn også å komme i gang med å lære litt mer abstrakte ord, som ord former, størrelse og farger. Forståelsen av enkle tidsbegreper pleier også å øke, slik at de forstår ord som «etterpå», «først» og «i morgen», selv om de ikke kan avgjøre hvor lang for eksempel en time er. Barn begynner å kunne telle til tre, og av og til enda lengre.
Språkutvikling 0-2 år
Språkutvikling0-4 måneder
Allerede som nyfødt kan barnet samspille med oss ved å bruke stemmen, øyekontakt og kroppsspråk. Skriking viser at noe er galt, og et barn som ser på oss, vil kanskje ha kontakt. Vår oppgave er å være lydhøre og tolke barnets signaler.
Ved omtrent to måneders alder begynner barnet ofte å lage mer lyd, for eksempel med enkle vokallyder som «»aaa»» og «»ooo»». Etter hvert begynner det å prøve flere forskjellige lyder og herme etter de det hører. Slik samler barnet de byggeklossene det trenger for å kunne begynne å snakke. Vi lærer både mange språklyder og språkets melodi tidlig.
Tips!
Lytt til lydene barnet lager, og se på hvordan det beveger seg. Slik kan du forstå hvordan barnet har det, og hva han eller hun vil.
Barn trenger å høre mye talespråk og pleier å like å lytte når vi snakker med dem. Snakk gjerne med en blid og myk stemme, og smil samtidig. Etter hvert kan barnet begynne å smile til svar.
Hvis du er oppmerksom, kan du se at barnet svarer på andre måter også, for eksempel ved å bevege kroppen eller bruke forskjellige lyder når dere snakker og tøyser. Det er begynnelsen på en samtale, og det er både koselig og utviklende for barnet.
Tips!
Snakk med barnet, og fortell for eksempel om det dere ser og opplever. Selv om barnet ikke forstår alt, er det likevel interessant og utviklende. Barnet lokkes også til å prøve forskjellige lyder selv.
Språkutvikling4-8 måneder
Barnet prøver stadig flere lyder, og pludringen blir stadig mer variert. Ofte dukker de første konsonantlydene opp i begynnelsen av dette tidsrommet, og på slutten pleier barnet å komme i gang med pludring av stavelser, som «»da-da-da»». Barnet pleier også å prøve forskjellige stemmeleier og lydstyrker.
Barnet lytter stadig mer oppmerksomt når du snakker, og etter hvert begynner det å forstå stadig flere vanlige ord. Barnet kan for eksempel begynne å reagere på navnet sitt eller ord som «»nei»». Men barnet hører også forskjell på tonen i stemmen din og om du for eksempel høres sint eller glad ut.
Barn i denne alderen begynner også ofte å oppfatte mer av hva andre ser på og gjør. Når du ser på noe, kan barnet for eksempel snu seg og se samme vei.
Tips!
Benytt anledningen til å sette ord på det du og barnet ser på. Lytt også til barnet, og svar når han eller hun pludrer eller prøver å kommunisere! Det er både spennende og utviklende for barnet, og når dere bytter på å lytte og snakke, trener barnet på det som er grunnlaget for en vanlig samtale – turtaking.
Barns egen kommunikasjon med kroppsspråk, mimikk og lyder blir gradvis tydeligere. De bruker stemmen mer variert og kan ofte fortelle på sin egen måte om de er glade, sultne eller trøtte. Men barnet er fremdeles avhengig av at vi tolker og prøver å forstå hva det det uttrykker, kan bety.
Tips!
Vær gjerne overtydelig når du snakker med barnet ditt. Bruk mimikk, gester eller tegn, og gjenta ord. Overtydeligheten gjør det lettere for barnet å forstå, og du viser også barnet hvordan det selv kan bruke kroppen for å gjøre seg forstått.
Språkutvikling8-12 måneder
Nå begynner barnet ofte å bruke mer gester for å kommunisere, for eksempel ved å peke, vise og vinke. Men nøyaktig når det skjer, varierer. Noen barn peker ved åtte måneders alder, og andre ved 16 måneder. Etter hvert kombinerer mange barn gester og lyder for å gjøre seg forstått, slik at de kanskje både peker og lager lyder samtidig.
Barnet forstår mange ord før det begynner å si dem selv, og kan vise det ved for eksempel å snu seg mot kjente gjenstander når du benevner dem. Etter hvert kan barnet også begynne å følge enkle oppfordringer, for eksempel om å ta eller klappe på noe.
I slutten av denne perioden pleier de første ordentlige ordene å dukke opp, slik som for eksempel «»mamma»», «»pappa»» og «»se»».
Det er ikke alltid lett å høre forskjell på pludring og ordentlige ord. Selv om du ikke er sikker, kan du tolke det barnet sier, som ord, og når du bekrefter og gjentar det ordet, støtter du barnets utvikling. Når du svarer og viser interesse, oppmuntres barnet til å snakke mer og prøve igjen.
Tips!
Gjenta det barnet sier, og svar gjerne på barnets lyder, bevegelser og blikk som om de betyr mer enn det de gjør. Hvis barnet for eksempel er opptatt av en lampe og sier «»yss»», kan du si: «»Ja, se lyset! Lampen lyser.”
I denne alderen blir det også lettere å se på interessante ting sammen. Det er viktig for at barnet skal forstå hvordan alt fungerer, og kunne lære flere ord etter hvert. Når du snakker og bruker gester når dere ser på noe, får barnet også mulighet til å prøve å etterligne både bevegelser og lyder.
Det er fremdeles ikke alltid så lett å forstå hva barnet mener, men kommunikasjonen utvikler seg bare ved at du prøver å forstå. I mange situasjoner i løpet av en dag kan barnet også få øve seg på å kommunisere og vise hva han eller hun vil, for eksempel ved matbordet eller i leken.
Tips!
Les, pek og se i enkle bøker sammen. Sett ord på hva ting i boken heter, og kanskje hvordan de lyder. Lokk barnet til å være med og etterligne lyder eller gjøre bevegelser og gester og peke.
Språkutvikling1-1,5 år
Når barn er omtrent ett år, pleier de å si sine første ord, men nøyaktig når det skjer, kan være veldig forskjellig. Noen barn sier sine første ord når de er rundt ti måneder, og noen kan være nærmere 18 måneder.
Av og til kan det også være vanskelig å avgjøre om noe er et ordentlig ord eller bare pludring, men selv om du er usikker, er det alltid bra å prøve å tolke og svare som om det var et ord. Det støtter barnets utvikling.
De første ordene benevner som regel slikt som betyr mye for barnet, for eksempel «»mamma»» og «»pappa»». I begynnelsen kan ordene bety både mer og mindre enn det de gjør for de voksne. «»Bil»» brukes kanskje om alle typer kjøretøy, samtidig som «»bamse»» bare brukes om en bestemt bamse. Mange barn har egne ord for enkelte ting, og uttalen kan være så forenklet at «»blomst»» for eksempel blir til ”ba”.
Ett enkelt ord kan også stå for en hel setning. «»Den»» kan for eksempel bety «»gi meg den»».
Tips!
Ha for vane å fange opp det barnet sier, og bygge det ut litt til. Hvis barnet sier «»mø»», kan du si: «»Ja, mø, der er kua. For en stor ku!»» Slik støtter du hele tiden barnet når det bygger opp språket sitt.
Også etter at de første ordene har dukket opp, kommuniserer barn fremdeles mye med gester og peking. Barnet kan bli frustrert og sint over ikke å kunne gjøre seg forstått, men når du lytter og viser at du prøver å forstå, og bruker alle ledetråder for å finne ut hva barnet vil, utvikler kommunikasjonen seg. Når du tror at du har forstått hva barnet mener, kan du gjerne sette ord på det, så viser du barnet hvordan det kan utvikle språket sitt.
Tips!
Gjør det til en vane å fortelle barnet om det dere gjør, og hva dere skal gjøre i løpet av dagen: «»Når du har badet, skal vi ha på bleie,»» og «»Vi tar de grønne buksene.»» La gjerne barnet hjelpe til i hverdagen også, for eksempel med å hente ting.
Språkutvikling1,5-2 år
Etter cirka ett og et halvt års alder kommer ofte en periode da ordforrådet øker raskere – dette kalles av og til «»ordspurten»». Nøyaktig når denne perioden begynner, og hvor raskt ordforrådet øker, varierer fra barn til barn. Det betyr at i toårsalderen kan barnet si mellom femti og opptil flere hundre ord.
Ved to års alder begynner mange barn også å sette sammen ord i korte setninger, som regel med to ord, for eksempel «»se der»» eller «»voffen sove»». Det begynner ofte å bli litt lettere for barnet å uttrykke hva det vil, og hva det trenger. Ord som «»nei»», «»min»» og «»mitt»» kan bli ekstra interessante og viktige.
Barnet forstår stadig mer og følger snart med på det meste dere snakker om i hverdagen. Barnet kan begynne å hente ting du ber om, slik som en leke, eller peke ut kroppsdeler når du for eksempel spør: “Hvor er munnen?”
Tips!
Ved å lytte til og snakke mye med barnet stimulerer du ikke bare barnets språk, men barnets utvikling generelt. Du kan for eksempel fortelle om ting du ser at barnet er interessert i, og om alt som dere opplever sammen. Bruk gjerne barnebøker, sanger, rim og regler, og lokk barnet til å være med og fylle ut med ord, gester og lyder.